JEG KLARTE DET! (Livet som mamma ♡)

JEG KLARTE DET!



For noen uker tilbake gjorde jeg noe jeg aldri ville trudd jeg kunne f til. Jeg klarte mlet mitt for 2015! Jeg og ei vennine snakket i vr p at vi ville g Besseggen. Men slik blir ofte bare praten og aldri realitet. S det trodde jeg denne gangen ogs. Men nske var jo der. Jeg ville faktisk g denne turen. Men var det realistisk at jeg skulle komme meg over? Var jeg trent nok? sprek nok? Neppe...

Men brtt bestemte vi oss. P lrdag reiser vi. Nemmelig lrdag den 22 august. Dagene i forveien brukte jeg p finne p en unnskyldning for ikke dra. Men dro gjorde jeg. Ei heller angrer jeg. Da vi annkom stedet, s var det nesten 2 timers vente tid p ferja. Men vi ventet. Mens vi ventet s jeg alle forskjellige type folk. Men jeg flte meg som gjennomsnittelig for stor, iforhold til folkemengden. Men med 20 min p ferja, s sto vi der. Ved enden av bessegen, som vi skulle g opp for komme ned p andre siden. Begynte med godt mot. Vannflaske kom fort opp av sekken, som var stappet med drikke og mat. Vi tok oss god tid. Men jo hyere vi kom. Jo flottere utsikt var det se. Vi tok masse bilder. Vi gikk og gikk. S sg jeg den foran meg, jeg fikk lyst til snu i 5 sekunder. Den bermte eggen, vi skulle opp der. Med godt mot og pgangs vilje sbega vi oss oppover eggen, den var ikke s ille som jeg trodde. Mellom svette og andpustenhet s fikk jeg nyte den nydelige utsikten utover jotumheimen. Nr vi kom opp, for en herlig flelse. Jeg kunne virkelig ikke tro jeg var p toppen. Jeg hadde klart det. Kommet helt opp p eggen. For en mestringsflelse jeg aldri vil glemme. For en flelse! n sto turen videre for komme ned p andre enden. Jeg gikk saktere og saktere, bena mine var slitene, jeg var sliten. Kroppen min var kjei etter nesten 8 timer med ging.

De siste 3 timene av turen sendte mamma og min bror konstant meldinger, de lurte p om vi var trygt nede. Jeg begynte bli irritert. S sluttet svare dem. For tanken var at jeg kommer ikke fortere ned nr jeg m stoppe for svare p meldinger av dem. P siste delen av turen var det noe som lignet trapper. Vi s havna og viste det var kanskje 500 meter til g. Da ringer mobilen min, det er bror. jeg svarer med en sm kvass tone '' vi er snart nede n s slapp av vi er trygge'' s hrer jeg stemmen til bror og flelsene tar overhnd, jeg er sliten s jeg begynner grte. han lurer p hvor vi er, jeg forklarer, da spr han hvilken jakke jeg har p meg, jeg svarer oppgitt at den er rosa, med trene rennede nedover kinnet. Han spr om vi ser parkeringa, igjen svarer jeg ja oppgitt. Men da han spr om jeg ser noen lys som blinker skjnner jeg ingenting, og utbryter noe som '' ER DERE HER?'' Jeg hrer bror min ler, noen min senere ser jeg mamma i bnn av trappen. Hun tar oss imot mens jeg fortsetter grte. Jeg stotrer ut noe som at jeg er stolt av meg selv som klarte dette 6 mnd etter fdsel. Mamma gir meg en klem og sier hun er stolt av meg. Jeg og Maren fullfrte turen, og vi begge er stolte av hverandre.

Den turen skal jeg g igjen neste r!






  • 17.10.2015 kl.00:50
    Wow! Det m ha vrt litt av en opplevelse :) ha en super helg!


    Skriv en ny kommentar

    Design: Ina Anjuta
    Malin

    Mamma Trening ♡Hundene ♡ skal g Besseggen ♡ epost sendes til: malinjfblogg@gmail.com

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    bilde
    hits